Det er noe med neon og regn som appellerer til meg, noe med å stå i regnet og vente på et øyeblikk verdt å ta vare på. Melankoli i konsentrert form. Den regndempete bystøyen,de renvaskete gatene og ikke minst speilingene av neon i våt asfalt eller brostein. Jeg gjenfinner fotogleden ved å komme tilbake til disse motivene på regntunge dager i tider hvor jeg ikke fotograferer så mye. Utfordringen med å finne komposisjon, lys og øyeblikk er altoppslukende i disse timene i byregnet til det punkt at tiden faktisk forsvinner. Samtidig er det jo også en gjenvisitt til et tidligere utstillingsprosjekt kalt “Den ensomme timen” som jeg hadde stor glede av å lage….. :-)

There is something about neon and rain that appeals to me. It`s something about standing in the rain waiting for a brief moment that is worth capturing. Melancholia in condensed form. The muffled city noice, the rainwashed streets and not least the neon mirrored in wet asphalt or cobblestones. I rekindle the photojoy by coming back to this theme on rainsoaked days in times where I don`t photograph all that much. The challenge of finding the composition, the light and the moment is capturing to the point where time disappears for these hours in the city rain. At the same time it is also a revisit to an earlier exhibition project called “The lonely hour” that I enjoyed immensely making….. :-)